Slåball

Slåball (også kalt langball, stikkball, brentball eller rotte)[1][2][3] er en lek som i en viss grad kan minne om baseball og cricket, og er blant annet populær på norske skoler. Reglene varierer over hele landet, men hovedreglene er gjerne de samme. Deltagerne deles i to lag: ett «ute»-lag og et «inne»-lag.

Innelag

Inne-laget slår ballen (vanligvis en tennisball) med et balltre, og kan, hvis slaget er bra, løpe en strekning til en frisone i motsatt ende, eller frem og tilbake. Hvis slaget ikke er bra nok til å løpe på, kan man stille seg på anvist plass bak startstreken (ofte kalt «å stille seg i gropa») og vente til en av medspillerne slår et bedre slag før man løper. Man har vanligvis 2 sjanser til å treffe ballen med balltreet, og bommer man på alle blir det neste medspillers tur til å slå.

Hvis innelaget kun har én spiller igjen som kan slå ballen kalles han ofte for «sisteslager», «frelseren» eller «dødmann». Han har ofte 3 sjanser til å slå ballen.(dvs kan treffe og slå 3 ganger).

Utelaget

Målet til utelaget er å komme seg inn, og de har flere muligheter til å klare dette. Enten ved å ta en «enhåndspol», altså ta ballen fast med én hånd før den treffer bakken. Den som tar en enhåndspol får gjerne starte å slå når lagene bytter plass. Ute-laget kommer også inn med to «tohåndspol». Da holder man også ballen fast, men denne gangen med begge hendene. Siden dette er lettere, må laget klare dette to ganger.

Den tredje muligheten ute-laget har på å komme seg inn er ved å kaste ballen på en av inne-lagets spillere som løper «ute». Hvis en inne-spiller blir truffet, må ute-lagets deltagere «inn». NB! Det er da ikke mulig at det «nye utelaget» kan kaste «seg inn igjen» – før ved neste spill.