Øksekast

Fra midten av 1800-tallet til motorsagen tok over i skogbruket på midten av 1900-tallet, ble toeggede økser, “Double-Bitted Axes”, først og fremst brukt av skogsarbeidere i Canada og USA. Fordelen ved den toeggede øksen for skogsarbeideren var at den kunne slipes ulikt på de to eggene. Dermed trengte skogsarbeideren bare å ta med seg én øks for å ha to egger med seg.

Som regel var den ene eggen tynnslipt for felling, mens den andre var litt tykkere for å brukes til kvisting. Den toeggede øksen ble så vanlig at den fortsatt er et symbol for den profesjonelle skogsarbeideren i Nord-Amerika. De nordamerikanske skogsarbeiderne jobbet og bodde ofte langt unna befolkede områder i mange måneder i strekk. Fritidsaktiviteter var mangelvare, så hvis de kjedet seg, kunne de more seg med å kaste blink på stokker.

I dag er det uvanlig å bruke den toeggede øksen i skogen. Den blir først og fremst brukt til en morsom fritidsaktivitet – øksekasting, hvor den toeggede øksen kastes mot en målskive.

Konkurranseregler

Det er kun det fremste øksebladet som markerer et treff på målskiven, og øksen må sitte fast på skiven. Det fremste øksebladet trenger bare såvidt å være borti linjen mellom to ringer for at den høyeste poengsummen teller. Vinneren er den som har høyest poengsum etter tre kast.

§ 1 Øksekasting utføres med toegget øks mot en målskive av tre. Maksimums- og minimumsmålene for den toeggede konkurranseøksen vises i figuren ovenfor.

§ 2 Avstanden fra utkastlinjen til målskivens midtpunkt skal være 6,1 m (20 fot).

§ 3 Kasteren må ikke tråkke over utkastlinjen før øksen har truffet eller bommet på målskiven. Dette bør kontrolleres av en linjedommer. Hvis kasteren tråkker over, gis det 0 poeng for kastet.

§ 4 Det fremste øksebladet er det bladet som peker mot målskiven idet kasteren slipper øksen.

§ 5 Bare det fremste øksebladet til den toeggede øksen kan markere et treff på målskiven. Øksen må sitte fast i målskiven for at kastet skal være poenggivende. (Ved tradisjonelt utkast peker økseskaftet vanligvis ned mot bakken ved godkjent treff.)

§ 6 Det fremste øksebladet trenger bare såvidt å være borti linjen mellom to ringer for at den høyeste poengsummen teller.

§ 7 Det bakerste øksebladet skal ikke være borti målskiven. Hvis det bakerste øksebladet er borti målskiven, gis det 0 poeng for kastet. Dette gjelder selv om det fremste øksebladet sitter fast i målskiven.

§ 8 Vinneren er den som har høyest poengsum etter tre kast, eller det antallet kast som arrangøren har oppgitt i forkant. (Det er ikke uvanlig med best av fem eller seks kast).

§ 9 I forkant av konkurransen skal det være gjort tilgjengelig egne målskiver for øvingskast. Øvingskast på målskiver som er beregnet for selve konkurransen, fører til diskvalifisering fra konkurransen.

§ 10 Målskivens mål, utforming og poengverdi for hver sirkel skal følge illustrasjonen ovenfor.

§ 11 Konkurranseklasser: Seniorklasse for damer og herrer. Juniorklasse for damer og herrer. Deltakere under 18 år regnes som juniorer. Konkurranselederen bestemmer den nedre aldersgrensen. Hver konkurranseklasse må ha minst tre deltakere for at klassen skal kvalifisere. Hvis det er færre enn tre deltakere i juniorklassen, skal de flyttes opp til seniorklassen.

§ 12 Konkurranselederen utnevnes av arrangøren. Hvis konkurransen arrangeres av en øksekastingsklubb, er det klubbens ledelse som velger konkurranseleder. Konkurranselederen utnevner konkurransejury og alle nødvendige funksjonærer: sikkerhetsvakter, måldommere og så videre.

§ 13Konkurranselederen skal kontrollere og stå ansvarlig for at de vedtatte sikkerhetsforskrifter følges. Hvis det forekommer brudd på sikkerheten, skal konkurranselederen avbryte konkurransen til sikkerheten er gjenopprettet. Konkurranselederen skal alltid informere deltakere og tilskuere om de gjeldende sikkerhetsforskriftene.